Colored Melody

Bildet er fra NBFs brukshundkurs i Junkerdal 2004. Etter ei knallvær-uke i lange dager med sol, blir man slik..... Og med et glass vin på tampen av dagen, så.......

Beate er husets "frue", og prøver å holde styr på litt av hvert.... Hun jobber i halv stilling (+ +) som hjelpepleier på sykehjem, og har ellers veldig mye å henge fingrene i. Innimellom hjelper hun Arild med litt gårdsstell, blir mer av det etterhvert vil jeg tro.
Den store hobbyen er hund, og mange helger har gått med på å dyrke hobbyen innenfor flere hundesporter. Høner er en ny hobby, og et lite oppdrett av rasehøns  har sett dagens lys. 5 sauer har hun også fått seg, fler blir det visst.  Hest skal hun kanskje ha når hun blir stor, og hvis tiden strekker til. Ellers er jo guttene noe som krever sitt, og "gutteturer" har det vært og det blir det flere av med tiden!! Friluftsliv har alltid vært viktig i livet....

Beate er også en som engasjerer seg, og har ansvarsoppgaver på jobben som forflyttningsinstruktør, IK-mat ansvarlig og mange timer med den nye trygghetsalarmsentralen. Sekretær og instruktør i Meløy Hundeklubb er også viktige saker for Beate, og høst/vår 07/08 tok hun høgskolefaget Innføring i hundefag på HiNT.

Og sånn ser jeg ut når jeg vasker hus.....Galehus?

"Livet er en kombinasjon av suksess og fiasko, vi trenger begge deler. Se ikke bare på omstendighetene, se lenger - se framover..."

Hundeliv:

Da jeg var bittelita hadde vi en Skotsk fårehund som het Lassie...jeg er blitt fortalt at hun ikke var "helt god", så hun ble avlivet. Snøvinteren 1976 fikk vi Sheeba - en golden retriever som ble 13 år. Hun var vår familiehund, og hennes oppgave i livet var å bære hjem avisa som vi på denne tiden måtte hente på Esso.
I 1988 kom Bessie - enda ei golden tispe. Hun tjente også som familiehund, og var min samboer i noen måneder da jeg flyttet hjemmefra på ordentlig. Hun kunne halse på kommando, ligge død hvis man "skøt" henne, og jeg var vel på et par miljøtreningsturer sammen med SBHK med henne. Hun ble stilt ut et par ganger med 1.premie som resultat, men hun syntes ikke dette var så morsomt, så det ble med det.
I 1995 kjøpte jeg meg Schivas - en schäfervalp. Vi var med på treninger, og gikk på flere kurs i regi av Bodø Tjenestehundklubb. Med han begynte interessen for utstilling, og i 1997 kom Vicky også. Hun var en 7 mnd. gammel schäfertispe, som totalt manglet oppdragelse og stell... Hun ble avlivet tidlig i 1999, pga. sitt humør mot andre hunder (og generelt høyt stressnivå), det ville ha skjedd en stygg ulykke før eller siden.
I mellomtiden var Schivas flyttet med Tords far.
Så kom Rocky til meg sommeren 1999, en schäferhanne på ca. 7 mnd, omplassert av mange grunner. Snill og god, men ikke renslighetstrent. Jeg var i utgangspunktet bare et nødhjem, men likte han godt. Men det syntes som en umulighet for oppdretter å få den omregistrert på meg, og siden jeg bodde alene med Tord på denne tiden, valgte jeg å kjøre han dit.
Deretter fulgte noen år uten hund, men jeg passet gjerne andres.
I 2000 begynte jeg å se etter hvilken rase jeg ville ha i fremtiden. Jeg gikk da gravid med Bendik, så hund var da ikke aktuelt. Så forelsket jeg meg i aussien, meldte meg inn i klubben, og i 2003 kom Sheeba til oss!

Jeg har i løpet av mine hundeår gått en rekke kurs, alt fra NKKs oppdretterkurs, atferdskurs, brukshundkurs, klikkerkurs, sporkurs, lydighetskurs av forskjellig slag, intruktørkurs og sist høgskolefaget Innføring i hundefag.
Sheeba og jeg har trent lydighet, spor og rundering, og selv om ikke resultatene og fremgangen har vært så stor, har jeg iallefall lært masse! Og med alle hunder, kurser og trening, føler jeg at jeg har en grei "ryggsekk" med kunnskap som er fin å ha når jeg nå skal prøve meg som oppdretter.
Vi har også trent endel sammen med NRH tidligere, og har fått med oss flere samlinger der. Jeg har godkjent grunnkurset i NRH, og Sheeba egnethetstesten og appellen. Med en ny hund får vi se om en ny ånd også kommer.

Lassie

9,5 år

Siden han ikke får egen side, setter jeg han her. Han fortjener en liten plass, trofaste katta vår! Han må ut hver natt, men er der hver morgen og koser seg da inne hele dagen. Han er født sommeren 1999, kasterert og liker ikke å bli kilt på magen. Sheeba liker å erte han litt, men han er nok sjefen.

Sorte Bill var iallefall 3-4 mnd. jeg fikk han, og han hadde til da både bodd og blitt født i en fjøs, så tam var han ikke! Etter 14 dager under dusjkabinettet begynte han å komme frem, og etter å ha tilbrakt første vinteren som innekatt, fikk han begynne å være ute. Hadde jeg ikke gjort det slik, hadde han nok stukket av med det første. Men tenk, han gikk på potte fra første dag! Instinkter........